
Sååå va det helg! :D Ikkje det at det er så stor forskjell fra ukedager til helg for min del. Same shit, men deilig selvom.
Lørdagen inntrer, og Michael Bublè synger for meg. Ja, klokken va 8 (!!!!). Det bar på bussen til førstehjelpskurset igjen.
Eg gledet meg. Herlig gjeng der inne. Inkluderende og hyggelig.
Va nye utfordringer i dag. Øvelsene fekk meg til å tenke. Vanvittige konsekvenser. Vi behandlet det meste av skader. Brannskader, bululykke, bødninger. Mye gjekk inn på meg. Verfall brannskader. 'Flashback'.
Va ferdig på kurs halv 7, da va det å rekke bussen hjem. Dusje, spise og så på fest.
(Takk Kaj, som kjørte! )
Festen va digg den! Fy så digg! Jägeren gjekk ner på høykant og moov'sene mine tok heilt av! I promise!
Er fascinerende det der. Kordan man bare forsvinner inn i musikken. Litt sånn utpå. Eller er det bare meg? ...... Eg velger og skylde på Jägeren.
I seng kl 3 på natten. Opp igjen kl 8 om morningen. Joda, kurs i dag og. I 8 timer. Jada. Jobb etterpå. Jada.
Kurs i dag va helt konge. Hadde et litt flaut øyblikk.
Casen va en gutt på 21 som hadde hjerteinnfarkt. Han ble min oppgave. Behandle. Måtte også sjekke han for skader. Va ikkje så vanskelig å kjenne muskler kan man si. Jakob (min svenske makker under denne øvelsen) sa eg måtte sjekke overkroppen for synlige merker.
Jada. Eg drar opp t-skjorten til markøren. "Ehhhm, jah.. Ehhmm.. Det ser veeeeldig bra ut!" Nei, han va ikkje stygg. Eg avslørte 'alibiet' hans - personlig trener. Kjennte eg det ikkje!?
Blei ganske fort høy på koffein etter kort tid på 'skolebenken'. Men eg va ikkje aleine om det. Takk for støtten, Paul Håkon!
You made my day.
Med støtte og koffein kom eg meg gjennom dagen.
No sitter eg her. Snakker med Jettedyret mitt. Savn.

2 kommentarer:
Hihi, Jon var fin!
Ja, sannt. Downs barn!:P
Legg inn en kommentar